Vi snakker mye om verdibasert ledelse, psykologisk trygghet, smidighet og innovasjon. Tverrfaglig samarbeid og rask omstilling er på alles agenda. Likevel står vi ofte fast:
- Gode idéer låser seg – før de får luft
- Strategier blir til fine Powerpoints – ikke praksis
- Innovasjonsinitiativ kommer, går – men får aldri varig effekt
Det handler ikke om manglende motivasjon. Det handler om systemarv. Kanskje til og med systemsvikt.
Norge scorer lavest i Europa – ifølge sine egne ledere
Sopra Steria sin Open Innovation Report 2023 viser at kun 22 prosent av norske ledere vurderer sin virksomhet som «svært gode» på innovasjon – lavest blant ti europeiske land.
Samtidig er det 60 prosent som ser innovasjon som forbedring, ikke fornyelse . Det sier noe vesentlig: Vi er rigget for forbedring av det vi allerede kan, men ikke for å skape noe helt nytt.
I 2025-rapporten kommer Norge dårligst ut i Europa med å oppnå suksess med innovasjonsprosjekter i samarbeid med startups.
Innovasjon og tillit henger sammen – men behøver struktur
Norsk tillitskultur er en styrke – men uten strukturell forankring kan den skape:
- Friksjonsskrekk: uvillighet til å teste
- Lange høringsprosesser: alle skal bli hørt før noe gjøres
- Konsensusdrevet avmakt: mange skal mene, få vil eie eller ta ansvar
Det er ikke feil å unngå konflikt – men innovasjon skjer ikke uten konstruktiv friksjon og endring. Å formulere ambisjoner og gode verdier er lett. Å rigge organisasjonen for dem krever insentiver, ressurser og mandat.
Vi forveksler driftsledelse med innovasjonsledelse
Driftsledelse er viktig – men innovasjonsledelse er noe annet: Den stiller krav om å lede gjennom ukjent terreng, bygge lærende kulturer, og tåle feil og usikkerhet. Det krever andre strukturer og mindset:
Strukturarven fra industrialderen sitter i kroppen
Vi lever med strukturer som er formet for å beskytte det vi vet fungerer – ikke støtte det nye:
- Budsjettprosesser låser allerede før idéfasen
- Beslutninger krever signaturer flere nivåer opp
- KPIer måler topplinje og bunnlinje, ikke tryning og læring – igjen og igjen
Dette handler ikke om manglende vilje hos noen ledere. Det handler om at systemene er rigget for å følge prosess og nå «target» – ikke for å oppnå effekt.
McKinsey og MIT sier det samme: Vil, men får det ikke til
McKinsey har rapportert at over 80 prosent av ledere prioriterer innovasjon, men kun 6 % er fornøyd med egen innovasjonsevne.
MIT Sloan dokumenterer at det er kultur og system, ikke idéer eller kapital, som er hovedbarrieren. Gode idéer uten strukturer for gjennomføring skaper ingen verdi.
Har vi smidig kultur i Norge?
Så – har vi ikke allerede det som trengs? Mange organisasjoner sier de jobber smidig. Men gjør de det? Hele organisasjonen?
Eller er det slik at de som driver med utvikling omfavner smidig, mens resten av organisasjonen kun uttaler ordet. Noen rigger seg om og andre sier de leder annerledes. Utdanningsinstitusjonene fremmer relasjonsledelse – autonomi, mestring og prestasjon – med smidighet som verdier. Men blir det med praten, for ingen har vel egentlig jobbet med det?
Fungerer det? Ja – til et punkt. Men strukturene er fortsatt de samme:
- Norske organisasjoner dropper attraktive innovasjonspiloter fordi prosessene tar for lang tid
- 38 prosent lykkes med åpen innovasjon i Norge vs. 65 prosent i Europa
- Mange ser på innovasjon som «spennende læring», ikke strategisk avgjørende
Dette indikerer at selv i strategiske organisasjoner skjer innovasjon uten å være integrert i strategi, kultur, struktur og system.
Det globale presset krever høyere kapasitet – ikke lavere terskler
Vi står midt i transformative skifter:
- Kraftig teknologisk akselerasjon (kunstig intelligens, data, bærekraft)
- Økonomisk press og økt kompetansemangel
- Demografiske endringer og fødselstall i fall
- Et verdensbilde i endring
Disse krever at vi leverer det vi vet vi kan – og samtidig skaper nye løsninger.
Effektivisering alene holder ikke. Vi må evne å tape kortsiktig kontroll for å vinne langsiktig relevans.
Innovasjonsledelse må få sin plass – bredt og dypt
Innovasjon kan ikke forbli en “hobby” ved siden av. Det må være et eget fag med:
- Fokusert mandat og kapasitet
- Strømmer for læring og eksperimentering
- Ledelsesstrukturer som gir retning, rammer og frihet
Vi trenger flere som sier:
“Vi vet ikke alle svarene, men vi har skapt rammer for å finne dem.”
Et tydelig skille
I Norge har vi mange initiativer, ambisjoner og noen kulturelle styrker. Vi har folk som ønsker å endre. Men vi må åpne øynene for at mange av systemene våre fortsatt er låst i fortiden.
Så lenge innovasjon lever på siden av budsjett, beslutning og ledelsesmodell, vil det forbli symbolsk. Vi må integrere det i styring, prioritering og kultur.
Så la oss spørre oss selv: Rigget (eller rigger) vi organisasjonen for å levere det nye – eller bare for å forbedre (eller opprettholde) det gamle?
«Fisk, olje og aluminium … Vi har gått fra attacking Vikings på 70-tallet som har gitt oss en formue som vi forvalter,» uttalte Tobias Studer Andersson. Han fortsetter: «Det er ikke sikkert at det som tok oss hit, skal ta oss videre.»
Kilder
Sopra Steria – Open Innovation Report 2023
Sopra Steria – Open Innovation Report 2025
Shifter.no – Er Norge i ferd med å bli en innovasjonstaper?
